Vormadalen Ravinelandskap - et KULA-prosjekt - (Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse) støttet av Viken Fylkeskommune.
Våren 2020 ble jeg invitert av Kulturminnebøndene i Nes (Eva Norby og Lise Kristensen) til et kunstprosjekt som skulle ta utgangspunkt i det særegne kulturlandskapet i Vormadalen, som er naturlig gjemt og delvis glemt. Hensikten med prosjektet er å fortolke dette landskapet kunstnerisk for å sette fokus på et landskapsområde som må forvaltes og bevares, og som trues av utbygging.
Mine fotomontasjer er et resultat av mange turer til forskjellige årstider i ravinene og kulturlandskapet rundt Svanfossen og gårdene Huser og Veset i Nes. Raviner er et fenomen som favner forskjellige landskapstyper. Det er en blanding av elvelandskap, kulturlandskap og urlandskap. Det var istiden som laget dette urlandskapet. Det var menneske som kultiverte landskapet og transformerte det til bølgende åkerland.
Går vi ned i Veset - ravinene eller Huser - ravinene går vi bakover i tiden og inn i en eksistensiell undring. Hva er dette landskapet? Hvorfor appellerer det så sterkt til refleksjon over tilværelsen? Ned i ravinene styrer naturen seg selv. Mose vokser over stein og falne trær. Det er mørkt der nede i dypet. Vi ser lyset over oss, filtret gjennom grener og løv. Det er uveisomt og ekstremt sanselig, fuktig og mykt. Det lukter vått. Stiene eller tråkkene slynger seg gjennom et komplisert rotsystem, eller rundt og over trestammer som har ramlet over ende for lenge siden; noen ganger har de blitt gnagd over av en bever, andre ganger er de blitt tatt av storm eller alderdom. Rotvelt, kvist og grener, buskas og kratt; naturen tar tilbake og gjenskaper kontinuerlig urtiden, urskogen. Menneskelig ordenssans finner vi ikke der nede i ravinedalene, men derimot dionysiske tilstander, der kan vi ane ekstatiske kaoskrefter. Og Odins blåsvarte ravner vokter over stedet og deres skrik varsler inntrengere.
Klatrer vi ut av dette dype utilgjengelige mørket, møter vi lyset, møter vi kulturlandskapet. Pløyd jord. Etter hvert som årstiden skifter, blir jorda forvandlet til frodige åkere, anlagt med presisjon og et ønske om å strukturere og kontrollere naturen. Åkerlandet er representasjoner for det apollinske. Det handler om Apollons ordende krefter, det handler om menneskets lengsel etter å skape orden av kaos. Urlandskapet har blitt forvandlet til et landskap som er nyttig for menneske, det kan brukes til å dyrke mat. Menneske har kontroll over naturen. Men - Ravinedalene minner oss om at kontrollen er en illusjon. Når menneske ikke er der lenger vil naturen ta tilbake.
Fascinasjonen ligger i kompleksiteten, kaos og orden i møte med hverandre, det er et møte mellom motsetninger. Disse motsetningene har en fellesnevner, de er begge avhengig av mennesket.
Åkerravinene trenger bonden som dyrker dem og kultiverer dem. Men også istidens dype ravinedaler, det naturlige urlandskapet, trenger menneske for å kunne forbli uberørt. Det er menneske som kan sikre at ravinene kan fortsette å være, og det er menneske som kan ødelegge dem. Vi kan fylle dem med søppel, skjære gjennom landskapet med betongbroer, asfalterte veier og autovern. Vi har valget.
Gjennom mitt prosjekt ønsker jeg å vise noe av ravinelandskapets kompleksitet. Bildene skal formidle motsetningene i dette landskap. Bondeland, elvelandskap og urlandskap går opp i en høyere enhet. Vilt og temmet, naturlig og kultivert, dionysisk og apollinsk, kraftfull og magisk.
Som kunstner opptatt av det visuelle, vil jeg sist, men ikke minst, vise at ravinene har en estetisk verdi. De er en naturskatt og en kulturskatt som må tas vare på. Det er et fascinerende landskap med mange lag som kan tolkes som en metafor på menneskets forskjellige psykologiske lag langt ned til underbevisstheten og inn i intuisjonens kreative stillhet.
Ravinene det er vi! Vi kan finne oss selv i ravinene, lytte inn i oss selv og bli kjent med oss selv ved å lytte til ravinenes mange stemmer. Ravinene er et sted der en rastløs sjel kan motta helbredelse.
Begrepet estetikk betyr sanselig erkjennelse. Mine bilder prøver å gjenskape noe av ravinenes estetikk. Ravinene kan gi oss mulighet til å erkjenne oss selv via sansene. Ta godt vare på dem. Mennesket trenger dem!
